Oh lykke

Tilbake. Igjen. Etter svært lang tid. Hadde nok med å eksistere.
Men her er jeg altså, litt klokere, med en smule mer erfaring.
Denne dagen et liv, sa Melker. Og han var en klok mann.

Hva er så lykke? Veldig forskjellig for alle mennesker. Enkelte beskriver andre
mennesker som "A4". Men hvem er A4? Alle mennesker er unike. Dermed vil
også begrepet lykke ha like mange svar som det finnes mennesker.
Noen vil kanskje ikke engang tenke over hva det betyr?

For meg er en av livskvalitetene vann:)
Denne sommeren ble en stor drøm virkelighet. En gammel snekke. Båtplass i
Oslofjorden. Jeg kjenner lykken boble bare jeg tenker på den sjarmerende
båten som har gitt meg så mange timer i fullstendig lykkerus. Det er vel
antagelig helt ufattelig for de store flotte båtene som kommer susende forbi.
Men vi klarer bølgene de sender oss. Med glans. Og ingen i hele Oslofjorden
kan være mer lykkelig enn meg der jeg sitter og nyter livet. Fullt og helt.
Det er bekymringsfri sone om bord. Her henter vi nye krefter, puster inn sjøluft
og nyter dråpene av sjøvann.

Båten skal hete O. Lykke.
Skipperen om bord vet det nok ikke enda, er nok heller ikke enig i navnevalget,
men slik må det bare bli. Et mer passende navn finnes ikke.
Livskvalitet? Det er O. Lykke det:)

Brrr! Jeg fryser!

Det er kaldt i Norge! Jeg fryser, fryser, fryser borte, fryser hjemme, fryser på jobb, i butikken, fryser i bilen, fryser ute, fryser til og fra alt som er. Er stiv som en stokk, føler at all energi brukes til dette ene: ikke å fryse helt bort.
Har tatt i bruk fleece og ull og tepper og varmeputer og er konstant på jakt etter varmekilder. Trives aller best foran peisen når det spraker og brenner. Joda, vinteren har sine hyggelige sider også, prøver å ikke være altfor negativ som en gammel grinebiter, men føler at nå er det snart nok. Det er ikke fristende å gå tur engang, føler jo nesten at all hud som ikke er tildekket vil ramle av. Pinglete? Kan hende, men det er nå virkelig slik det er om jeg skal være helt ærlig.
Måtte bare få det ut!
Brrr. Kommer tilbake i et varmere innlegg. Snart, håper jeg.

Stakefest! Og andre juletradisjoner....

Jeg er heldig. For andre året på rad, og tre er faktisk tradisjon.

Stakefesten ble også i år virkelighet. Er jo ikke mye som skal til av forberedelser, da. Selvfølgelig vasker jeg, rydder og gjør i stand. Men det er jo strengt tatt ikke nødvendig. Gjestene tror jeg ikke hadde lagt så mye merke til om alt er i orden, mørkt er det når de kommer, mørkt er det dessverre når de går. Synes jo alltid de går for tidlig, jeg. Er en for alltid døgner. Blir liksom sjelden sliten i sånne sammenhenger.

Tenk om jeg hadde samme energi etter jobb i hverdagen!

Men tilbake til Stakefesten.

Mange er de som lurer på hva i all verden er dette for en fest??

Tidspunktet er for alltid satt. Kan aldri lempe til om noen er opptatt.

Siste lørdag før første søndag i advent. Verken mer eller mindre. Akkurat da.

Meny: Hva vertinnen klarer å oppdrive,men skal aldri være hovedgrunnen til Stakefest.

De fleste skal i flere julebord, noen har allerede begynt, vi er eller blir stinne av julemat i alle mulige tenkelige varianter, og ellers i året er vi svært bortskjemte med bordets herligheter,

så dette er det ikke Stakefesten skal handle om...

Kveldens høydepunkt og selve opprinnelsen til stakefesten:

Vertinnen tenner stakene (så mange som mulig) presis kl. 00.00.

Da er det nemlig lov! Og ikke før!

Eget Stakepoliti er foreslått, jeg er gjerne med.

Har også hatt navnet "Lillevolden" blant venner, så det kan nok passe.

Det kan vi jo snakke om en annen gang, er rimelig engasjert ved enkelte anledninger.

Men Stakefesten altså:

Tanken bak er rett og slett, ha en herlig kveld med gode venner, glemme hverdagen en stak(k)et stund, jul eller ikke jul, mange faller ned i skjul, hvorfor skal alt være så veldig høytidelig bestandig? Lev mens du gjør det!

Lenge leve Stakene!

Elvelangs i fakkellys

Dette året, tenkte jeg. Dette året skal jeg gå elvelangs. I fakkellys.

Det er akkurat her og nå, akkurat i dag at livet er.

En svært spesiell opplevelse. En stemning som vanskelig kan beskrives, i hvertfall for

et gjennomsnittsmenneske som til daglig ikke bedriver slike store poetiske skriverier,

kun låner dem ut. Det var spesielt. Mørkt og stjerneklart, med fakler langs stien, et hav av fakler samlet i et lite område, noen nesten helt ute i elven.

Mange opplevelser ventet langs elvebredden, syngende mennesker, barn og unge utkledd i sort med hvite hoder som utstøtte underlige lyder, opplesing, mye stemningsfull musikk.

Orgelkonsert fra en egen kirkeklokkebil, parkert langs elva?

Du hadde ingen mulighet for å vite hva som befant seg rundt neste sving, men hadde en aning at det kunne være noe helt spesielt. Stemningsfullt. Stjerneklart.

Ikke alene, langt ifra. Men alle disse menneskene hadde samme mål denne høstkvelden.

Elvelangs. I fakkellys.

Jeg har et håp om at jeg også neste år vandrer elvelangs. I fakkellys.

THE FIRST KISS

THE FIRST KISS

er et nydelig bilde som henger på veggen på et pasientrom ved Legevakten i Oslo.

Der tilbrakte jeg lørdagsnatten. Kvelden hjemme hadde vært hyggelig nok den, i vanlig posisjon gjespende etter en fin episode Aidensfield. Men litt bekymringsfullt diffust ubehag i venstre side av brystet fikk meg til å ta en telefon til Legevakten, sånn for sikkerhets skyld. De ba meg ta en tur - og der havnet vi altså, lørdag kveld. Min bedre halvdel lurte nok litt på om jeg hadde begynt å kjede meg litt der i stolen foran skjermen og den sjarmerende Aidensfield, og foreslo kino ved en annen anledning. Det skal jeg tenke på. Etter en del venting, dog uten noe form for dramatikk (Legevakten har delt inn køen i soner) ble jeg sjekket med EKG, og jeg hadde regnet med beskjeden ville bli: "Alt i orden, du kan dra hjem". Ikke det? De ville ta videre blodprøver og beholde meg til dagen etter. Og derfor havnet jeg altså på rom med to giraffer denne natt til søndag. Et rom med utsikt - og jeg erkjenner jeg nok kan bli en kikker - jeg tilbrakte en del tid med å titte inn i vinduene til folk rett over gaten (Du verden så lenge folk er oppe..!). Jeg følte meg rent som Elling, og har faktisk noen andre likheter med han - jeg er heller ingen telefonens mann (eller kvinne da, for å være korrekt). Handlingen videre var ikke dramatisk, men det var en del strev å ta blodprøver to ganger i løpet av natten, og enda et EKG samt innsettelse av kanyle. Jeg har svært stor medfølelse med dem som skal lete seg fram til en åre hos meg, jeg er rett og slett ikke egnet til blodgiver eller andre aktiviteter som forutsetter åreleting.

Sykepleiere er rett og slett en helt spesiell gruppe mennesker med utrolig omsorg for selv pasienter med de vanskeligste årer. En stor takk til dem.

Denne historien har en lykkelig slutt.

Etter noen timers venting på morgenen med selskap av min alltid medbrakte bok, og mye tvungen avslapping da det ikke var annet å ta seg til, slapp jeg ut på formiddagen med den gode beskjed om at de ikke hadde funnet noe galt. Legen trodde det hele var muskulært.

Det er godt å vite! Et friskt hjerte og i tillegg muskler.

Jeg er takknemlig.

Helse-Norge har mye positivt. Kr 272,- for en natt i et rom med utsikt, deilig seng, frokost med egg, hyggelig personale og et nydelig bilde av kyssende giraff på veggen.

Regningen kan jeg i tillegg trekke fra på egenandelskortet mitt. Men spøk til side.

Vi lever i et land hvor man blir tatt hånd om.

Det er jeg svært takknemlig for.

Og for at utfallet ble svært bra.

Lenge leve giraffer og det første kyss.

From me to you!

Klarte det! Har blogget!!

Wanda, hva sier du nå???

OG har mange planer.

Disse bamsene sparer jeg også på,

i tillegg til griser i alle former.

Mer om det en annen gang.

GOD NATT, sov søtt:)

Back again!!!!

Hallooooo, noen der?
Etter en veldig lang pause, noen vil vel tro jeg har hatt DEN lange ferien, men neida. Mistet bare lysten liksom. Bloggelysten.
Men nå kjenner jeg det kribler litt i bloggearmen igjen,
og her er jeg altså.
Kanskje er det noen fortsatt der ute???
Må nok kanskje sende noen små tips om at jeg er her igjen?