Om meg

Bildet mitt
Det kan sikkert sies mye....

onsdag 14. oktober 2009



Elvelangs i fakkellys


Dette året, tenkte jeg. Dette året skal jeg gå elvelangs. I fakkellys.
Det er akkurat her og nå, akkurat i dag at livet er.
En svært spesiell opplevelse. En stemning som vanskelig kan beskrives, i hvertfall for
et gjennomsnittsmenneske som til daglig ikke bedriver slike store poetiske skriverier,
kun låner dem ut. Det var spesielt. Mørkt og stjerneklart, med fakler langs stien, et hav av fakler samlet i et lite område, noen nesten helt ute i elven.
Mange opplevelser ventet langs elvebredden, syngende mennesker, barn og unge utkledd i sort med hvite hoder som utstøtte underlige lyder, opplesing, mye stemningsfull musikk.
Orgelkonsert fra en egen kirkeklokkebil, parkert langs elva?
Du hadde ingen mulighet for å vite hva som befant seg rundt neste sving, men hadde en aning at det kunne være noe helt spesielt. Stemningsfullt. Stjerneklart.
Ikke alene, langt ifra. Men alle disse menneskene hadde samme mål denne høstkvelden.
Elvelangs. I fakkellys.




Jeg har et håp om at jeg også neste år vandrer elvelangs. I fakkellys.











tirsdag 6. oktober 2009

THE FIRST KISS

THE FIRST KISS
er et nydelig bilde som henger på veggen på et pasientrom ved Legevakten i Oslo.
Der tilbrakte jeg lørdagsnatten. Kvelden hjemme hadde vært hyggelig nok den, i vanlig posisjon gjespende etter en fin episode Aidensfield. Men litt bekymringsfullt diffust ubehag i venstre side av brystet fikk meg til å ta en telefon til Legevakten, sånn for sikkerhets skyld. De ba meg ta en tur - og der havnet vi altså, lørdag kveld. Min bedre halvdel lurte nok litt på om jeg hadde begynt å kjede meg litt der i stolen foran skjermen og den sjarmerende Aidensfield, og foreslo kino ved en annen anledning. Det skal jeg tenke på. Etter en del venting, dog uten noe form for dramatikk (Legevakten har delt inn køen i soner) ble jeg sjekket med EKG, og jeg hadde regnet med beskjeden ville bli: "Alt i orden, du kan dra hjem". Ikke det? De ville ta videre blodprøver og beholde meg til dagen etter. Og derfor havnet jeg altså på rom med to giraffer denne natt til søndag. Et rom med utsikt - og jeg erkjenner jeg nok kan bli en kikker - jeg tilbrakte en del tid med å titte inn i vinduene til folk rett over gaten (Du verden så lenge folk er oppe..!). Jeg følte meg rent som Elling, og har faktisk noen andre likheter med han - jeg er heller ingen telefonens mann (eller kvinne da, for å være korrekt). Handlingen videre var ikke dramatisk, men det var en del strev å ta blodprøver to ganger i løpet av natten, og enda et EKG samt innsettelse av kanyle. Jeg har svært stor medfølelse med dem som skal lete seg fram til en åre hos meg, jeg er rett og slett ikke egnet til blodgiver eller andre aktiviteter som forutsetter åreleting.
Sykepleiere er rett og slett en helt spesiell gruppe mennesker med utrolig omsorg for selv pasienter med de vanskeligste årer. En stor takk til dem.
Denne historien har en lykkelig slutt.
Etter noen timers venting på morgenen med selskap av min alltid medbrakte bok, og mye tvungen avslapping da det ikke var annet å ta seg til, slapp jeg ut på formiddagen med den gode beskjed om at de ikke hadde funnet noe galt. Legen trodde det hele var muskulært.
Det er godt å vite! Et friskt hjerte og i tillegg muskler.
Jeg er takknemlig.
Helse-Norge har mye positivt. Kr 272,- for en natt i et rom med utsikt, deilig seng, frokost med egg, hyggelig personale og et nydelig bilde av kyssende giraff på veggen.
Regningen kan jeg i tillegg trekke fra på egenandelskortet mitt. Men spøk til side.
Vi lever i et land hvor man blir tatt hånd om.
Det er jeg svært takknemlig for.
Og for at utfallet ble svært bra.
Lenge leve giraffer og det første kyss.

mandag 5. oktober 2009


From me to you!
Klarte det! Har blogget!!
Wanda, hva sier du nå???
OG har mange planer.
Disse bamsene sparer jeg også på,
i tillegg til griser i alle former.
Mer om det en annen gang.
GOD NATT, sov søtt:)