Elvelangs i fakkellys

Dette året, tenkte jeg. Dette året skal jeg gå elvelangs. I fakkellys.

Det er akkurat her og nå, akkurat i dag at livet er.

En svært spesiell opplevelse. En stemning som vanskelig kan beskrives, i hvertfall for

et gjennomsnittsmenneske som til daglig ikke bedriver slike store poetiske skriverier,

kun låner dem ut. Det var spesielt. Mørkt og stjerneklart, med fakler langs stien, et hav av fakler samlet i et lite område, noen nesten helt ute i elven.

Mange opplevelser ventet langs elvebredden, syngende mennesker, barn og unge utkledd i sort med hvite hoder som utstøtte underlige lyder, opplesing, mye stemningsfull musikk.

Orgelkonsert fra en egen kirkeklokkebil, parkert langs elva?

Du hadde ingen mulighet for å vite hva som befant seg rundt neste sving, men hadde en aning at det kunne være noe helt spesielt. Stemningsfullt. Stjerneklart.

Ikke alene, langt ifra. Men alle disse menneskene hadde samme mål denne høstkvelden.

Elvelangs. I fakkellys.

Jeg har et håp om at jeg også neste år vandrer elvelangs. I fakkellys.